HJEMME I NEW YORK. Jo-Yu Chen ble værende i New York etter musikkhøyskolen. Med sitt tredje album imponerer hun.
CHEN GODT ETTER
Jo-Yu Chen leder en original pianotrio. Stemningen smitter lett.
Foto: Phyllis Yang
Si pent hei til Jo-Yu Chen. Hun er en jazzpianist det kan lønne seg å bli kjent med. Hun begynte å ta timer i klassisk piano som femåring i hjemlandet Taiwan, flyttet til New York for å studere piano og obo på Juilliard og senere doktorgrad på Colombia.
Så ble hun fanget av jazzmiljøet.
Etter to selvpubliserte album, har hun nylig gitt ut «Stranger» på den respekterte jazz-labelen Okeh. Noe som i seg selv er et godt tegn. For både Chen og plateselskapet.
EURASIA
Jo-Yu Chen er selvsagt skolert perfeksjonist, men det er ikke så påtrengende. Da er det tydeligere at hun er velutdannet komponist. Hun klarer å lage originale smittende melodier i et melankolsk, litt mørkt sound. Ikke så ulikt stemningene som Tord Gustavsen lager. Fascinerende nok minner dette mer om den nordiske folkemusikkinspirerte triojazzen enn typisk mainstream amerikansk pianojazz.
Den er ikke fullt så snill som den var på de to første platene hennes. Og kanskje mer påvirket av hennes klassiske bakgrunn.
Som pianist er Chen både sikker, leken og temperamentsfull. Og ikke så redd for å bryte med det vakre med små og store utbrudd.
Hun improviserer både lyrisk og intrikat over enkle melodier. Og drar seg gjerne ut i røffe og ganske atonale partier før hun henter seg inn igjen sammen bassist Christopher Tordini og perkusjonist Tommy Crane. Gitarist Kurt Rosenwinkel bidrar i duett med klaveret på tre låter. Det gjør på ett nivå at albumet virker mer variert. Men på den andre siden blir den halvakustiske gitaren et fremmedelement på det fine klaveralbumet, siden Rosenwinkel ikke fungerer som en del av den energiske trioen.
SOMMERSOUND
Albumtittelen refererer til to typer fremmede, har Chen fortalt. De fremmede hun er blitt venner med, og de vennene som har forsvunnet ut av livet og blitt fremmede.
Albumet gjør at Chen nok ikke kommer til å bli en fremmed fugl for dem som liker pianotriojazz. Hør bare på avslutningslåten «Follage at night» eller den ikoniske melodien «Wolfman». Perfekte lydspor til sene midtsommernetter.
Search